Mens sønnen e i Sørge å vinn heder og ære, må Tuppa være igjen i det kalde nord. Har vært rundt 20 minus de siste dagan, så tur har vært uaktuelt. Men på søndag va dæm så rastlaus at æ fant ut at på tur skal vi :-)
Va litt av ett prosjekt å få på Tuppa alle klærne…
og lue va ikke populært…
…så den slapp ho.
E litt redd for at ho ska forfryse de tynne øran sine, men det går vel bra.
Kompis fikk å på dekken, selv om æ regna me det va bortkasta arbeid (han spøla det av sæ etter 10 min…)
Men iallefall; vi går ut, Tupy spring nedover, og ser gla og fornøyd ut. Når vi komme til storfurua ved plena (dvs
kanskje 300 m fra ytterdøra) så e d bom stopp på Tuppa. Ikke snakk om at ho ska gå mer, så Torbjørn snur å går hjem me ho…
Stakkars,ikke gøy å fryse på smålabban. Trur æ må fikse potesokka til ho, og teste om det hjelp…
Kompis kosa sæ ute da, trur ikke han merke at det e kaldt, søte, raringen min.