På torsdagen va æ hos vetrinæren me han Kompis. Han e så redd før klørne sine at æ ikke har sjans å klippe dæm sjøl. Eller dvs æ kan klare å tvinge han til det, men klare aldri å klippe nok sånn at dæm ikke blir monsterklør! Nerven veks fortere enn æ rekk å klippe :-D Dessuten e æ ei pingle når d kommer til klør.

Men uansett; no va dæm blitt så lang at ned-doping måtte til...

Uff, d e ikke nå gøy å se kor stressa og redd han e blitt hos vetten etter at han ble kastrert...

Han kjempa lenge imot...

 ...men måtte legge sæ tilslutt.

Etter nesten en halvtime, og 2 bedøvelsa.

Va ho Inger som klipte, men Johanna som bedøvde. Da ho sku ta bakfotan va han ikke godt nok bedøvd, så da fikk han enda ei sprøyte, og etter litt en 5-minutters-narkose.

Vel hjemme på sofaen (og der ble d avslørt at æ ikke har rydda bort påskepleddet mitt...)

Trur klørne hannes va øm dagen etter. Nesten alle va klipt til dæm blødde. Men d va nødvendig.

***********************************************************

På fredagen va han Mikkel der. Alt gikk bare fint, og han va flink da Yngvar vetrinær skrapa på utslettan hannes:

Va enda flinkere da han fikk sitte i arman på han "far"...

Helt sia fredagen har Kompis vært i dårlig form. Diare, og bare sovet hele dagen. Idag ringte æ vetten. Ho ville æ sku komme me han, så vi fikk tatt en blodprøve. Dæm pleide ikke reagere på bedøvelsen, men d kunne skje. Får svar på prøven på onsdag *krysse fingran*

Han virke forressen bedre allerede :-)

Møtte en fyr hos vetten som æ såvidt kjenne, og han lurte på ka vi sku der. Fortalte ka d va, og da flirte han og lurte på om æ ikke klarte å klippe klørne hannes sjøl. Han mente d va bare å vise kem som va sjef...BLIR SÅ LEI SÅNNE FOLK..! Når Kompis treng 3 gang så mye bedøvelse som normalt for å få klipt klørne sia  han e redd for potan sine, så e vel ikke akkurat å vise at man e sjef d lureste...syns æ da.